Kraftledninger og dyreliv - OPTIPOL

OPTIPOL har sett på hvordan kraftledninger påvirker dyrelivet. Foto:© Kjetil Bevanger/NINA
Overordnet målsetting i OPTIPOL har vært å identifisere sentrale miljøtema det bør tas hensyn til for å oppnå en optimal, miljøvennlig nettutvikling. På grunn av tematikkens kompleksitet og omfang har prosjektet vært delt i ni fokusområder; fra kraftledningskorridorer som beiteressurs for hjortevilt til elektrokusjonsreduserende tiltak for fugl.
Våre resultater viser at elg ikke unngår kraftledningsgater, men tvert om ofte benytter dem som beiteområder, trolig på grunn av god næringstilgang og bedre skjul sammenlignet med åpne områder. At fugler kolliderer med kraftledninger eller utsettes for elektrokusjon, er en svært arts-, steds- og årstidsspesifikk problematikk. Data fra linjetakseringer og DNA-analyser ga ny kunnskap om bestandsstørrelse for skogsfugl. Det gjorde oss i stand til å tallfeste tilleggsdødeligheten som følge av kollisjon med kraftledning, slik at den kan tas i betraktning når for eksempel jaktuttaket i området skal fastsettes. Vi har også studert avbøtende tiltak, som fargekamuflering av kraftledninger, fysisk forstørrelse av fase- og/eller jordlinje gjennom merking og modifiserte stolpetraverser. Utviklingen av en modifisert stolpetravers tilpasset 22 kV-ledninger viste seg for eksempel å fungere svært godt for å hindre hubro i å sette seg der den var utsatt for elektrokusjonsfare. Elektrokusjonsdødelighet hos fugl i Norge kan reduseres betraktelig hvis kjente løsninger implementeres, noe som samtidig vil medføre færre driftsforstyrrelser for nettselskapene.
OPTIPOL har også utviklet en ny metode som kan lette arbeidet med å finne den beste traseen i nettprosjekter. LCP-metoden (Least Cost Path) kan være et nyttig planleggingsverktøy i en tidlig fase av nettutbygginger for å gi oversikt over konsekvensutredningsbehov, redusere potensielle konflikter mellom interessegrupper og gjøre prosessen mer transparent for allmennheten. OPTIPOL-LCP har et stort potensial som verktøy i tilknytning til holistiske beslutningsprosesser, demokratisering, brukermedvirkning og økt effektivitet. Metoden vil bli videreutviklet og tilpasset «Least Cost Siting» innenfor budsjettet til CEDRENs generelle aktiviteter i perioden 2014-2016. Videreutviklingen av verktøyet har fått navnet ConSite.