CEDREN nyheter

En unik stifinner

Published on: 25. June 2012

CEDREN har utviklet et unikt, GIS-basert verktøy for å finne den optimale traseen for framtidige kraftlinjer.

En unik stifinner
Beta-versjonen av OPTIPOL-LCP er validert gjennom en pilotstudie på deler av den 131 km lange 420 kV-traseen mellom Klæbu i Sør-Trøndelag og Viklandet i Møre og Romsdal. Linjen sto ferdig i 2005. Foto: Airlift

Tekst: Atle Abelsen

Det metodiske verktøyet OPTIPOL-LCP (Least Cost Path) er i første rekke utviklet for å beregne optimale traseer for 420 kV kraftledninger.  I utgangspunktet har både nettselskapene og myndighetene metoder for å beregne hvilke traseer fra A til B som skal være optimale ut ifra forskjellige kriterier. OPTIPOL-LCP er antakelig den første metoden i Norge som i sin helhet er basert på geografiske informasjonssystemer (GIS) og aktiv brukermedvirkning.

– Hensikten er å etablere en supplerende og målstyrende metodikk som effektiviserer aktørenes arbeid med trasevurderinger, samtidig som det skal sikre engasjement, innsikt og ikke minst legitimitet i forhold til de berørte partene i en tidlig planfase av et utbyggingsprosjekt, sier prosjektleder og GIS-koordinator Frank Hanssen hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).

 

Omsetting av arealinteresser i verdimatriser

I korte trekk baserer metoden seg på en temavis matriseinndeling av terrenget mellom A og B (start og stoppunkt for en tenkt trase)der hver rute gis en verdi. Denne verdien beregnes for hvert tema på grunnlag av brukerdefinerte, faglige og lovpålagte kriterier innenfor perspektivene økologi, økonomi, teknologi og samfunn. Temavise verdimatriser vektes sammen til perspektivmatriser som igjen vektes sammen til en samlet verdimatrise som danner grunnlaget for beregning av optimal trase og korridor. Brukerne avgjør selv hvilke vektersom skal anvendes på de ulike deltema, tema og perspektiv. Beregnet trase og korridor er de områdene mellom A og B med lavest verdi.

– Tanken er at metoden bør anvendes så tidlig som mulig i planleggingsfasen, helst i god tid før meldingen utarbeides. Den kan brukes for å avgrense områdene som skal konsekvensutredes til den eller de optimale korridorene, og kan på den måten spare tiltakshaveren for både tid og penger, sier Hanssen.

Metoden legger godt til rette for at interessenter og berørte parter kan involveres og få være med og påvirke verdiene som legges inn på de forskjellige temaene.

– Vi vet at medvirkning er konfliktdempende, og vil bidra til å etablere eierskap til beslutningene hos de berørte partene, sier Hanssen.

Han peker på frivillige organisasjoner, og kommunale og statlige myndigheter som eksempler på interessenter som kan involveres i en slik planleggingsprosess.

 

Største bruker

Statnett kan være en aktuell bruker av OPTIPOL-LCP om metoden blir realisert for alvor, siden den i dag er beregnet for bruk på 420 kV luftledninger. Planlegger Johan Olav Bjerke hos nettselskapet sier at de allerede har velfungerende metoder for å håndtere de temaene verktøyet tar opp.

– Men vi er med på dette for å prøve ut en pilot, og for å vurdere om dette kan være et supplement til våre rutiner og metoder, sier han.

Han er litt usikker på behovet, men synes det er interessant med en helhetlig, GIS/basert metodikk.

– Vi vil se det ferdige verktøyet først, om det er egnet i vår planlegging. Det innebærer en noe annerledes måte å jobbe på for oss. Vi bruker GIS i utstrakt grad også i dag, men ikke i et slikt verktøy som sammenstiller de mes t aktuelle perspektivene. Det er også nytt for oss å verdisette bestemte tema på den måten.

Bjerke stiller seg åpen for om metoden vil øke engasjementet rundt prosjektene hos de berørte partene. – Utgangspunktet er at vi allerede i dag har utstrakt dialog med de fleste berørte parter: Forvaltning, kommuner, fylkeskommuner, kulturminnemyndigheter, reindriftsforvaltning, forsvaret, blant annet. Men selv om dialogen i dag er god, kan den bli enda bedre, medgir han.

Når det gjelder temaene som verktøyet omfatter, tror han de dekker det viktigste. – Dette kan vi sikkert justere i etterkant, om nødvendig, sier han.

 

Vil bidra

Førstekonsulent Håvar Røstad hos NVE sier at de har bidratt med mye i prosessen. De vil likevel vente med å se hvordan modellen blir før de avgjør om de skal bruke den.

– Et slikt verktøy kan ikke brukes i saksbehandlingen slik prosessen er nå, men kan være nyttig for å synliggjøre forskjellige konsekvenser på ulike nivåer innen de bestemte temaene. Det kan også gjøre det enklere å lokalisere og visualisere spesifikke problemområder under deltemaer.

Han håper at verktøyet etter hvert kan øke legitimiteten til avgjørelsene som fattes.

– Om vi etter hvert får et anerkjent system som fungerer, er dette noe som kan støtte skjønnet vi gjør. En slik GIS-basert analyse kan være et verdifullt underlagsdokument for vår saksbehandling. Men det kreves svært mye av dataene som legges inn på hvert enkelt tema, og hvordan de vektes, understreker han.

Han ser også et potensial i å redusere utredningsomfanget til begrensede områder, og at det kanskje kan utvides til å vurdere alternativer til luftledninger på sikt.

Når det gjelder potensialet for å engasjere brukerinteressene, tror han verktøyet kan bidra positivt.

– Informasjonsbehovet er stort. Vår er faring er at uansett hvor hardt vi prøver, kan vi likevel bli bedre til å informere. I store saker er det betydelige mengder dokumenter som interessentene skal sette seg inn i. Om dette verktøyet kan bidra til å visualisere beslutningsgrunnlaget på en forståelig måte, vil det være strålende!

 

Vellykket pilotstudie

I pilotstudien, som nå har resultert i en «beta-versjon OPTIPOL-LCP v. 1.0», har NINA-forskerne validert metodikken i forhold til deler av en eksisterende 420 kV trase mellom Klæbu og Viklandet i Midt-Norge. Prosjektleder Frank Hanssen understreker at NINA`s resultater ikke skal ses på som noen form for kvalitativ vurdering av den egentlige traseen, som sto ferdig i 2005, og de forutgående konsekvensutredningene fra begynnelsen av 2000-tallet. – Det var fint å se at verktøyets beregninger hadde så stort samsvar med den eksisterende traseen, sier han.

Han legger til at selv om verktøyet skulle peke ut en enkelt korridor som den optimale, kan det hende at lokale justeringer vil føre til endringer. Det kan være tekniske detaljer ved fundamentering eller spesielle forhold knyttet til enkelte områder som temaene ikke fanger opp.

Hanssen og hans kollegaer gjorde sine studier og vurderinger basert på deler av konsekvensutredningene som ble utført i forkant av tiltakets gjennomføring. Resultatet og verktøyet ble presentert for OPTIPOLs brukere under et dialogseminar på Hell 23.–24 april i år.

I pilotstudien ble deler av det ti år gamle datagrunnlaget fra konsekvensutredningene digitalisert for bruk i OPTIPOL LCP. Beregnet trase og korridor ligger tett opptil den eksisterende ledningstraseen. Avvikene må ses i forhold til at kun deler av det samlede beslutningsgrunnlaget fra 2002 er implementert. Videre kan avviket også skyldes lokale justeringer som ikke er fanget opp gjennom pilotstudien. Ill: NINA

 

Videreføring

– Metoden og resultatet ble godt mottatt på Dialogseminaret, og vi ser nå fram til å videreføre arbeidet. Vårt fokus nå er å tilpasse løsningen for planlegging av 420 kV overføringsnett på nasjonalt nivå, sier Hanssen.

Nylig ble løsningen presentert på den store, internasjonale konferansen «International Association for Impact Assessment» i Porto for det internasjonale fagmiljøet.

– Dette er metodikk og problemstillinger man jobber med i flere land (Portugal, Italia, USA, Brasil, Iran, Storbritannia m.fl.) . Vår topografi er såpass spesiell, at det er vanskelig å ta direkte i bruk metoder som er utviklet i andre land. Tilbakemeldingene fra det internasjonale miljøet var gode. Vår metodikk for standardisering av kriterieverdier og brukerforankring vakte spesielt stor interesse. Meg bekjent, har ingen andre utviklet en slik helhetlig løsning og det har vært stor internasjonal interesse for vårt arbeid, sier Hanssen.

 

Kontaktperson i NINA: Frank Hansen

Print

Nyhetsarkiv

Archive