Tekst: Claude R. Olsen
Det nordiske elkraftmarkedet er ikke langt unna balanse i dag, men bygger ut fornybar elektrisitet i stor tempo. De norsk-svenske grønne sertifikatene har utløst bygging av 26,4 TWh, og i tillegg kommer andre fornybarprosjekter. Energibransjen forbereder seg på en periode med kraftoverskudd i Norden og lave kraftpriser. Det vil presse økonomien i hele bransjen, og gi noen tøffe år.Spesialrådgiver i Statkraft med bakgrunn som NVE-sjef, Agnar Aas, er likevel ikke bekymret, selv om han ser at det også vil ramme Statkraft.- Norden er definitivt den eneste regionen i hele verden med et betydelig overskudd av fornybar elektrisitet. Utfordringen er å bruke det til å få gått over fra fossil til fornybar el. Så selv om dette vil få konsekvenser for økonomien vår, er dette en formidabel mulighet. Vi kan ikke bare gjøre dette til et økonomisk problem. sa Aas på CEDREN-seminaret i Trondheim.En del av løsningen vil være flere elbiler. En annen mer krafteksport. En tredje er å utvikle balansekraft, som er like mye import av overskuddskraft fra vind og sol som eksport av fornybar kraft fra Norge.- Dersom vi skal opprettholde verdiskapingen som den store fleksibiliteten i det norske vannkraftsystemet gir, er det viktig at vi utnytter muligheten til kraftutveksling med Europa som mangler den fleksibiliteten, sier Aas.
Miljøorganisasjonen Zero ser heller ikke kraftoverskuddet som noe problem verken på kort eller lang sikt. Ifølge politisk rådgiver Siri Hall Arnøy i Zero er forbruket av fossil energi i Norge 179 TWh når forbruket på norsk sokkel regnes med. Forbruket av fornybar energi er på 143,6 TWh. - Det viser at vi trenger mye mer fornybar energi enn de 13,2 TWh som kommer med elsertifikatene, sier Arnøy. Hun tror at strømoverskuddet i Norge blir forbigående.- Det er en naturlig rekkefølge å bygge fornybar kraft først. Dersom du skal fase ut mye fossil energi, må du nødvendigvis ha en fornybar erstatning klar. Det gir en viss periode med overskudd av fornybar energi. Det er litt absurd at det blir et problem i den politiske debatten, sier hun.Zero ser for seg et Norge i 2050 med mye mer fornybar produksjon og mer og forsterket strømnett, også mot utlandet.- Vi tror Norge kan spille en kjempeviktig rolle med sin balansekraft, sier Arnøy.
I årets debattpanel deltok Agnar Aas, Siri Hall Arnøy og Stein Erik Stinesen. Foto: Claude R. Olsen
Å gjøre opp regning uten vert er ikke særlig smart. Men mange kommuner føler de er vertskap for vindparker og kraftlinjer uten å få noe igjen for det. I Norge og EU er prinsippet "polluter pays" veletablert. EU debatteres nå også prinsippet "natural resource user pays" der godene fra fornybar energiproduksjon og areal til kraftnett skal deles med lokalbefolkningen. Sterke lokale protester har satt lokal aksept på dagsorden.- Verdiskapingen på energisiden skjer ikke bare på bakgrunn av arbeid og kapital, men også på bruk av naturkapital. I norsk politikk er det akseptert at naturkapitalen har lokal tilhørighet, sier advokat Stein Erik Stinesen, juridisk sekretær for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)Likevel er det forskjell på vind og vann. Vannkraften har i mange år tilført lokalsamfunnet avkastning på naturkapitalen, noe noen få rike kraftkommuner nyter godt av. For vindkraft finnes ikke tilsvarende ordninger for inntektsoverføring til lokalsamfunnet selv om verdifull natur tas i bruk av andre.Stinesen viser til at EU har tatt tak i dette. I Tyskland må vindkraftselskapene betale 70 prosent av skatten til vertskommunen og 30 prosent der hovedkontoret ligger. I Danmark sikres lokalbefolkningen muligheten til å kjøpe seg inn i vindkraftprosjektene.I Norge har opposisjonspartiene på Stortinget begynt å røre på seg. Dagen før seminaret la de frem et forslag om å gi berørte kommuner en større andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjonen, begrunnet med
grunnrente og kompensasjon for lokale miljøulemper.