CEDREN nyheter

Norge kan bli Europas grønne batteri

Published on: 23. November 2016

Norsk vannkraft har potensiale til å bli et grønt batteri for Europa, men det vil ta tid. Spørsmålet er om det vil ta for lang tid. Det kom frem på et seminar som CEDREN arrangerte sammen med Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norges forskningsråd.

Norge kan bli Europas grønne batteri
Sammen med Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norges forskningsråd arrangerte CEDREN seminar 16. november i Oslo om Norge som grønt batteri. Foto: Atle Harby

Målet med seminaret var å presentere resultater fra CEDRENs forskning, supplert og balansert med synspunkter både fra industrien, forvaltningen og Statnett. Seminaret ble åpnet og avsluttet av professor Torbjørn Digernes, president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Torbjørn Digernes Norges Tekniske Vitenskapsakademi

Torbjørn Digernes i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). Foto: Atle Harby

Europa bygger ut fornybar kraft som aldri før. Målet er at nesten all kraftproduksjon i 2050 skal være fornybar. Sol- og vindkraft vil trolig utgjøre den største andelen, men sol- og vindkraftverk kan bare produseres når sola skinner og vinden blåser.

Det gjør det vanskelig å regulere produksjonen i takt med forbruket. Som en konsekvens av dette blir nødvendig å bygge ut store mengder lagringskapasitet, nye kraftlinjer og kraftige effektkraftverk som kan fylle inn produksjonen i kortere eller lengre perioder med lite sol og vind. Spørsmålet er om én av løsningene kan være å bruke det norske vannkraftsystemet som et «grønt batteri»?

Program: Seminar-program (pdf)

Nytt fra forskningen

Forskerne professor Magnus Korpås, professor Ånund Killingtveit og leder for CEDREN, Atle Harby, viste at norsk vannkraft trolig er svært konkurransedyktig på sikt, at kostnadene for energilagring og effekt er lavere enn andre alternativer, og at miljøproblemene er overkommelige, siden det forutsettes bare bruk av eksisterende magasiner innenfor eksisterende reguleringsgrenser.

Magnus Korpås, Atle Harby, Ånund Killingtveit - CEDREN

Forskerne Magnus Koropås, Atle Harby og Ånund Killingtveit belyste hva som kan bli framtidige behov og muligheter for innpasning av norsk vannkraft i det europeiske kraftsystemet, potensiale og kostnader for mulige nye effekt- og pumpekraftverk i Norge og utfordringer som dette kan skape i forhold til miljø og samfunn. Foto: Torbjørn Digernes

Presentasjoner: 

Synspunkter fra forvaltning, industri og Statnett

Bente Hagem Statkraft, Manus Pandey OED, Bjørn Kjetil Mauritzen Norsk Hydro

Europadirektør Bente Hagem i Statnett, fagdirektør Manus Pandey i Olje- og energidepartementet og klimadirektør Bjørn Kjetil Mauritzen i Norsk Hydro ga sine synspunkter på utfordringer og muligheter i forhold til å bruke norsk vannkraft som et grønt batteri for Europa. Foto: Torbjørn Digernes

Fagdirektør Manus Pandey i Olje- og energidepartementet orienterte om status for energipolitikken og rammer for politikken om krafthandel og kraftutveksling med utlandet. Pandey understreket at det allerede nå skjer en betydelig økning i kraftutvekslingskapasitet ved bygging av nye kabler til England og Tyskland, og at det vil være nødvendig å høste erfaringer og gjøre grundigere analyser før nye forbindelser kan etableres, men at ytterligere kapasitet kan bli aktuelt på sikt, dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Klimadirektør Bjørn Kjetil Mauritzen i Norsk Hydro viste at eksport av vannkraftenergi kan skje gjennom kabler fra Norge til utlandet, men også i form av aluminium og andre produkter. Norsk Hydro er en stor aktør både med egen kraftproduksjon og kraftforbruk, og for industrien er langsiktige og forutsigbare kontrakter viktig, både når det gjelder levert energi og priser.

Europadirektør Bente Hagem i Statnett understreket at det er mange som vil levere fleksibilitet for Europa og vi må forstå konkurrentene og kartlegge betalingsvilje for energilagring og pumpekraft. Nye markedsløsninger må utvikles og implementeres, for uten velfungerende markeder kan våre investeringer bli «stranded assets». Statnett tror på en inkrementell utvikling, hvor volatile priser gir stegvis utbygging av nett, kabler og produksjon/pumpekraft.

Presentasjoner:

I den avsluttende paneldebatten, ledet av konferansier Ruth Astrid Sæther, var virkningen på norske kraftpriser ett av mange viktig tema som ble debattert, et annet var avveiningen mellom økte lokale miljøproblemer og reduserte globale klimaendringer ved økt bruk av fornybar energi.

Print

Nyhetsarkiv

Archive