Norsk balansekraft fortsatt ettertraktet

 Publisert 11.10.2012

Trykket på norsk pumpekraft øker. Norsk vannkraft kan potensielt dekke en betydelig andel av balansekraften som Europa trenger de neste to-tre tiårene. Teknologiske løsninger finnes, men det er også behov for mer utredning, forskning og utvikling.

 

Senterleder Atle Harby i CEDREN kunne konstatere at det er stor interesse for norsk pumpekraft da norske forskere og forvaltere møtte sine europeiske motparter i Suldal 11.-13. september. Foto: Atle Abelsen
Senterleder Atle Harby i CEDREN kunne konstatere at det er stor interesse for norsk pumpekraft da norske forskere og forvaltere møtte sine europeiske motparter i Suldal 11.-13. september. Foto: Atle Abelsen

Tekst og foto: Atle Abelsen

Read this article in English

Dette er hovedinntrykket, etter at CEDRENs forskere og aktører møtte representanter for forvaltning, sektorinteresser og europeiske partnere på et arbeidsseminar i Sand i Suldal. Seminaret fant sted 11.–13. september, og bar tittelen «Large scale balancing from Norwegian hydropower».

– Det er vanskelig å peke på ett enkelt forskingsområde eller en enkel premiss som må prioriteres for at Norge skal kunne bidra til å løse Europas økende behov for store mengder balansekraft, sier senterleder og SINTEF-forsker Atle Harby.

– Vi må ha et bredt forskningsfokus, både på miljøeffekter, utvikling av kommersielle virkemidler og markedsverktøy, samfunnsaspekter og det politiske rammeverket og selve de teknologiske løsningene, sier han.

Han understreker at forskningen må skje parallelt med utfordringene knyttet til å lage gode rammebetingelser og å etablere politisk legitimitet. Forskningen og utredningene skal påvise og dokumentere miljøkonsekvensene og slå hull på myter.

Harmonisert regelverk

Også forvaltning og beslutningstakere på begge sider av kablene må gjøre sin del av jobben, og komme fram til en grunnleggende enighet og bunnsolide avtaler som reder grunnen for kommersielle avtaler. – Da må også regelverket i de forskjellige landene harmoniseres, understreker Harby.

En del av disse premissene har begynt å falle på plass. De aktuelle landene bruker samarbeidsorganet «The North Seas Countries Offshore Grid Initiative» for å løse de politiske oppgavene, og både Tyskland og Storbritannia har inngått intensjonsavtaler med Norge om nye kabelforbindelser.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

 

 

– Systemdesigen for et nordsjønett bør prioriteres høyt, sier dr. Jonathan Radcliffe fra britiske Energy Research Partnership.

– Europa, og da særlig Tyskland, har et stort behov for balansekraft for å realisere sine ambisiøse klimamål, sier dr Bernd Calaminus fra det tyske energiselskapet EnBW.

– Det tekniske potensialet for å utveksle store mengder balansetraft med Europa er ingen uoverkommelig hindring, sier prosjektleder Arne Sandvold i Statkraft.

– Vi har funnet at det er bred støtte blant interessenter og berørte parter for ideen om Norge som «Europas grønne batteri», sier forsker Helene Egeland hos SINTEF Energi.

Forsker Line Sundt-Hansen hos NINA presenterte en oversikt som viser hvordan forskjellige arter påvirkes av balanseregulering og effektkjøring.

Forsker Julian Sauterleute hos SINTEF Energi studerer vannstandsendringer i norske kraftmagasiner ved produksjon av balansekraft.

 

Første stopp

Både Storbritannias og Tysklands representanter på seminaret pekte på nye kabler som «første stopp» på et veikart, eller kanskje snarere et «sjøkart» til et kraftbalansert Nord-Europa. – Men det bør i størst mulig grad være et kommersielt prosjekt, mellom private aktører, sier Dr. Jonathan Radcliffe, sjef for analysegruppen hos britiske Energy Research Partnership.

Han peker på den ferske analysen «Understanding the balancing challenge» som ble utarbeidet av London Imperial College for the Department of Energy and Climate Change som en del av rapporten «The Electricity System: assessment of future challenges». – Rapporten klargjør hva som er teknisk realistisk og kan bidra til å gi politikerne tro på at det er systemfordeler ved å koble seg til det norske systemet. Rapporten bør motivere politikere og myndigheter til å prioritere nødvendig forskning og utvikling på dette.

Dr. Bernd Calaminus, som leder arbeidet med produksjonsteknologi for vannkraft og konvensjonell energi i det tyske energiselskapet EnBW AG Holding, er enig med Radcliffe om «sjøkartet»: – Første praktiske skritt bør være en ny forbindelse mellom Norge og Tyskland. Akkurat nå trenger vi et enda sterkere engasjement på politisk topplan. I dag eksisterer det ikke rammebetingelser for private investorer. Næringsminister Philipp Röslers besøk til Norge i vår var et viktig steg i riktig retning, tror han.

Calaminus mener at man bør trekke maksimal lærdom av de eksisterende kablene over Nordsjøen og Østersjøen, som hittil har vist seg veldig lønnsomme. – Ikke minst når det kommer til å sikre lønnsomhet i prosjektene, sier han.

Sikker og optimal teknologi

Radcliffe og Calaminus peker på at også de teknologiske løsningene bør videreutvikles før det kan bli realistisk med utveksling av store mengder effekt mellom Norge og EU-landene. – Vi bør blant annet finne ut om den optimale løsningen er et nettverk i Nordsjøen eller direkte link mellom landene, sier Radcliffe.

Calaminus er enig, og supplerer: – Vi må ha med oss leverandørene på dette. En del av teknologien vil være helt i utviklingsfronten. Dermed må vi ha sikkerhet for at det ikke oppstår store forsinkelser eller andre tilbakeslag. Det vil den sårbare økonomien i prosjektene neppe tåle, sier han.

Der Storbritannia har varslet et behov i størrelsesorden 15–20 GW langsiktig balansekraft, flagger Tyskland et atskillig større behov. Calaminus viste i sitt innlegg på konferansen at de kan øke fornybarandelen i sin energimiks fra dagens 17 prosent til 40 prosent i 2025, uten større behov for balansekraft. For å øke den andelen videre til 80 prosent i 2050 trenger de 20 GW langtids balansekraft (sesong-, ukes- og dagshorisont). Dette synes å bli regjeringens ambisjon. Om Tyskland ønsker å bli fullstendig karbonfritt, og bare belage seg på sol, vind og andre uforutsigbare energikilder, vil behovet tredobles til 60 GW.

– I dag ser ikke det siste veldig realistisk ut. Også 20 GW er en solid utfordring. Om det blir vanskelig med vannkraftbasert balansekraft fra Norge, må vi sette fart på å utvikle alternativene. I dag ser dette ut til å kunne bli noe vannkraft og trykkluft lagret i saltgruver, men aller mest lagring i hydrogen eller syntetisk gass. Dette er fullt mulig, men i dag ikke i nærheten like rimelig og bra som norsk vannkraft, sier Calaminus.

Ikke tekniske begrensninger

Prosjektleder Arne Sandvold i Statkraft hevder at det tekniske potensialet ikke en noen begrensning i Norge, hvis vi sikter mot et balansekraftregime på inntil 20–25 GW.

– Dette er innen rekkevidde med videreutvikling innenfor dagens norske vannkraftsystem. Det må etter hvert installeres nye pumpekraftturbiner, og bygges supplerende tunneler mellom eksisterende vannkraftmagasiner. Men dette er i første rekke et økonomisk spørsmål. Teknologien er velprøvd, selv om den kan videreutvikles.

Han understreker imidlertid at Norge neppe kan dekke mer enn deler Europas behov for balansekraft, og at hovedutfordringen vil være å etablere nok kabelforbindelser mellom landene som skal balanseres. – Allerede vedtatte kabelprosjekter ut fra Norge fram mot 2020 vil primært utnytte fleksibiliteten som i dag ligger i det norske vannkraftsystemet Skal vi balansere mer må det være både politisk og kommersiell vilje på begge sider av kablene til å legge flere, sier han

Miljøutfordringer

Mye av tiden på arbeidsseminaret ble viet de miljømessige utfordringene, og CEDRENs arbeid med å kartlegge dem. Julian Sauterleute fra SINTEF presenterte modelleringsarbeidet de har gjort på hvordan vannstandsendringene i tre mulig utvidede produksjonssystemer (Rjukan, Holen og Tonstad) vil påvirkes hvis de skal balansere produksjonen fra en stor offshore vindpark. Dette er foreløpige studier. Det er behov for grundigere beskrivelser av balansekraftbehovet og videre utvikling av mulighetene i tekniske anlegg.

Line Sundt-Hansen fra NINA presenterte en oversikt som viser hvordan forskjellige arter påvirkes av balanseregulering og effektkjøring. Vi vet i dag veldig lite om virkinger i magasin sammenlignet med for eksempel elver, og det er behov for mer forskning på effekter av balansekraftproduksjon i magasin.

Politisk aksept

Politisk enighet og sosial aksept er også viktige tema som trenger ytterligere forskningsinnsats før man kan etablere et balansekraftmarked i Nord-Europa. Helene Egeland fra SINTEF Energi har gjennom CEDRENs forstudie funnet at det er bred støtte blant interessenter og berørte parter for ideen om Norge som «Europas grønne batteri». Men det hersker en skepsis til den politiske og økonomiske realismen i prosjektene.

– De største barrierene mot et norsk engasjement i et europeisk balansekraftregime er likevel knyttet til miljøspørsmål og naturinngrep. Også andre EU-forpliktelser, som vanndirektivet og nasjonale forpliktelser knyttet til biodiversitet spiller inn, sier hun.

Egeland peker videre på hvor viktig det er å involvere alle de berørte partene så tidlig som mulig, for å etablere eierskap til prosessene. Lokalsamfunnene må oppleve at de er med på å høste av de verdiene som en balansekrafttjeneste skaper i det norske systemet.


Siste nytt

Sosio-økonomiske indikatorer for nyttevurdering i regulerte vassdrag

23 nov 2018

En ny oppsummering fra prosjektet SusWater bidrar til å finne gode indikatorer som grunnlag for nyt... Read More..


This is how Norway can become Europe’s battery

13 aug 2018

A new roadmap shows how Norway can function as Europe’s blue-green battery, using the flexibility o... Read More..


CEDREN delte kunnskap om balansekraft, kabler og effektkjøring

16 mar 2018

Tirsdag arrangerte CEDREN et seminar for å prøve å oppklare noen misforståelser i debatten om effek... Read More..


Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..