Kraftledninger og fugl

 Publisert 02.12.2011

OPTIPOLs brukermøte i november dreide seg for en stor del om hubro og hønsefugl, og dødeligheten i møte med kraftledningene.

 

Prosjektene i OPTIPOL forløper etter planene, kunne brukermøtet i Trondheim i midten av november konstatere. Foto: Atle Abelsen
Prosjektene i OPTIPOL forløper etter planene, kunne brukermøtet i Trondheim i midten av november konstatere. Foto: Atle Abelsen

På den optimistiske siden kunne gruppen konstatere at utviklingen av sittepinne for hubro på stopler i distribusjonsnettet ser ut til å bli en suksesshistorie.

Etter vellykkede forsøk hos Rødøy-Lurøy Kraftverk på Sleneset i Nordland, som har Europas tetteste populasjon av den store ugla, har SINTEF og NINA fått stor oppmerksomhet i media for prosjektet.

Utfordrende

På den mer utfordrende siden har vi situasjonen for hønsefugl. Fra før vet en at mye ryper, storfugl og orrfugl blir drept ved at de kolliderer med luftliner.

Det store spørsmålet har imidlertid vært om denne dødeligheten bidrar til å holde bestanden nede. For å kunne teste dette er det nødvendig å ha full kontroll på bestanden i et stort område.

I det utvalgte forsøksområdet i Ogndalen kartlegges nå bestanden i et område på rundt 30 kvadratkilometer. Dette skjer ved å individbestemme alle skogsfuglene langs en sju kilometer lang strekning av en 300 kV kraftledning, og 2,5 km på hver side av denne.

Ved å analysere DNA fra ekskrementer vil det etter hvert være mulig å få full oversikt over bestanden. I tillegg patruljeres ledningen regelmessig for å finne alle kollisjonsdrepte fugler.

Hund fungerer godt

Det viser seg at det fungerer veldig godt med spesialtrenet hund for å finne de drepte fuglene. Dette er første gang man foretar så grundig registrering for å vurdere innvirkningen på selve bestanden.

Det er et enormt område som dekkes. Derfor blir datainnsamlingen meget omfattende. – Det ville ikke vært mulig, hadde ikke arbeidet vært forankret i CEDRENs forskningsprosjekt, understreker Kjetil Bevanger ved NINA, som er ansvarlig for OPTIPOL.

Han peker også på at i og med at kraftledningene står og «jakter året rundt», kan en ikke utelukke at dette enkelte steder kan ha betydning for bestandsutviklingen.

– Dessverre tar ikke kraftledningene bare «overskuddet» som produseres om høsten, men også voksen fugl om våren. Dette er individer som skal reprodusere. Vi vil vurdere om prosjektet skal munne ut i råd om hva som er tilrådelig jaktuttak ut fra andre kjente dødelighetskilder i et område, for eksempel kraftledninger.

Tekst: Atle Abelsen

Siste nytt

Sosio-økonomiske indikatorer for nyttevurdering i regulerte vassdrag

23 nov 2018

En ny oppsummering fra prosjektet SusWater bidrar til å finne gode indikatorer som grunnlag for nyt... Read More..


This is how Norway can become Europe’s battery

13 aug 2018

A new roadmap shows how Norway can function as Europe’s blue-green battery, using the flexibility o... Read More..


CEDREN delte kunnskap om balansekraft, kabler og effektkjøring

16 mar 2018

Tirsdag arrangerte CEDREN et seminar for å prøve å oppklare noen misforståelser i debatten om effek... Read More..


Nye publikasjoner fra SusWater

22 jan 2018

To nye policy brief og en ny rapport fra SusWater tar for seg metoder for nyttevurdering av interes... Read More..


Miljødesignhåndboka på kinesisk

3 jan 2018

CEDRENs forskere er stolte av å kunne presentere «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag... Read More..