CEDREN nyheter

Forsker på elvemusling og vannkraft

Published on: 18. oktober 2011

Norske elver er blant de siste i Europa med levedyktige stammer av elvemuslinger. Arten er viktig for økosystemene og vannkvaliteten i vassdragene, derfor må vi vite hvordan de blir påvirket av vassdragsregulering

Forsker på elvemusling og vannkraft
Forsker Bjørn Mejdell Larsen og hans kolleger har bygget et kunstig elveløp for å finne ut om elvemuslinger kan overleve en tørrlegging, eventuelt om de sanser at de har lite vann og søker seg ut i områder med dypere vann. Foto: NINA

 

Tidligere fantes det elvemuslinger i de fleste land i Europa, men i dag er de utryddet over store deler av det opprinnelige utbredelsesområdet, blant annet som følge av forsuring og forurensning.

I dag finnes noen av de siste levedyktige stammene i enkelte norske elver, men også her er den rødlistet som utrydningstruet. – Derfor er vi pålagt et spesielt, tungt internasjonalt ansvar for å bevare de siste levedyktige stammene, sier forsker Bjørn Mejdell Larsen hos NINA.

– Vi har registrert over 500 lokaliteter med elvemusling i Norge, men om lag en firedel av disse har dødd ut og bare en tredel av de gjenlevende bestandene er levedyktige, sier han.

I tillegg finnes det levedyktige bestander noen få steder i Skottland, Sverige, og på Kolahalvøya, der det fortsatt finnes rike bestander. 

 
 Elvemuslinger er svært stedbundne, og kan bli opptil 280 år. Foto: NINA

 

Effekter av regulering

Prosjektet Larsen leder skal gjennomføres ved NINAs forskningsstasjon på Ims. Her skal forskerne se på effekten av hurtige vannstandsendringer i elvene. De vil finne ut om muslingene kan overleve en tørrlegging, eventuelt om de sanser at de har lite vann og søker seg ut i områdene av elva med dypere vann.

– Vår hypotese er at hurtige vannstandsendringer i et regulert vassdrag ikke nødvendigvis påvirker utbredelsen til de voksne muslingene, så lenge vannstandsendringene ikke overstiger den pålagte minstevannføringen i det regulerte vassdraget.

I naturlige vassdrag vil laveste vannføring over tid være begrensende for muslingenes utbredelse, selv om variasjonene i vannføringen er langsommere. – Vi vil sjekke om muslingene har evnen til å unngå midlertidige tørrlegginger; om de beveger seg mot dypere vann eller strander på grunt vann og eventuelt dør på grunn av inntørking, sier Larsen.

Infrastrukturen ved stasjonen er i stadig utvikling. – Vi har blant annet bygget to kunstige elveløp med fiskefeller, der vi kan gjøre kontrollerte forsøk på fisk på en mer presis måte enn vi kan gjøre i naturen. I tillegg har vi bygd om store betongdammer til kunstige gyteområder for laks eller som oppvekstområder for ungfisk. Oppgradering og ombygging av fasiliteter må til for å kunne imøtekomme ulike krav til de forskjellige prosjektene vi kjører her. Neste større oppgradering er oksygeneringsanlegg til hele stasjonen som vil være på plass i løpet av høsten. Anlegget er finansiert gjennom CEDRENs søknad til Forskningsrådet om midler til avansert forskningsutstyr for FME-ene.

 NINAs forskningsstasjon på Ims. Foto: Knut Bergesen/NINA

 

Viktig for økologien

Elvemuslingene er en svært viktig del av det økologiske systemet bl.a. ved at de filtrerer og renser vannet og sørger for et generelt bedre habitat for elvas øvrige arter. En enkelt musling filtrerer faktisk hele 50 liter vann i døgnet. Muslingene kan også bli svært gamle, opptil 280 år. Men de er også svært stedbundne.

– Hver enkelt stamme er tilpasset den elva de lever i. Det henger sammen både med vannkvaliteten, men også det faktum at de på larvestadiet lever som parasitter på gjellene til den lokale laksen eller ørreten. Dette gjør det vanskelig å overføre muslinger fra ett vassdrag til et annet, sier Larsen.

Det har vært gjort forsøk å sette ut elvemuslinger fra Møre og Romsdal for å reetablere muslinger i ett av de forsurede vassdragene på Sørlandet. Om lag halvparten av de voksne muslingene har overlevd. Det er likevel ikke påvist rekruttering, selv om vannkvaliteten nå er tilfredsstillende etter kalkingen.

Se også NRK Nett-TV: Perler for svin.

Kan utvides

Elvemusling-prosjektet er en del av CEDREN-prosjektet EnviPEAK, som skal studere effektene av hurtige og hyppige endringer i de regulerte vassdragenes vannføring.

Prosjektet med elvemusling på Ims startet med et forprosjekt i fjor, og skal i prinsippet avsluttes neste år. Men Larsen forteller at det kan bli aktuelt å utvide prosjektet. – Det kan bli aktuelt å følge opp resultatene fra laboratorieanlegget på Ims med feltundersøkelser for å verifisere resultatene i naturlige vassdrag.

Larsen regner med at de uansett kommer til å følge opp problemstillinger omkring elvemusling og regulerte vassdrag. Studier på elvemusling er noe de har drevet med på Ims ved flere anledninger tidligere, og kommer til å fortsette med.

 

Tekst: Atle Abelsen

Print

Nyhetsarkiv

Archive