CEDREN nyheter

Positiv til balansekraft

Published on: 5. mars 2015

Norske interessenter og stakeholders er positive til ideen om Norge som balansekraftleverandør til Europa. Men de fleste er skeptiske til om det lar seg gjennomføre. Trass et betydelig teknisk potensial, mangler politiske føringer, markedsverktøy og regulative føringer.

Positiv til balansekraft
Sammenlignet med potensialstudien fra 2012 om norsk balansekraft til Europa går denne studien mer i dybden rent teknisk, og inkluderer også den allmenne samfunnsaksepten ved et eventuelt balansekraftregime. Dette er Blåsjø, Norges største kraftmagasin. Fo

Tekst: Atle Abelsen

Dette er hovedkonklusjonene i sluttrapporten fra prosjektet HydroBalance fase 1, som ble offentliggjort i mars i år. Rapporten bygger videre på en potensialstudie i samme prosjekt som kom i januar 2012, som konkluderte med at det norske vannkraftsystemet kan forsyne Europa med inntil 20.000 MW balansekraft fra eksisterende magasiner uten endringer i dagens konsesjonsbestemte regler for høyeste og laveste regulerte vannstand.

– Studien viser at storskala produksjon av balansekraft kanskje ikke er så kontroversielt som enkelte frykter, sier prosjektleder og seniorforsker Eivind Solvang hos SINTEF Energi. Samtidig peker han på at barrierene i form av manglende rammebetingelser er en utfordring for de som vil at Norge skal bli «Europas grønne batteri».

 

Utbredt tvil

Forskerne har spurt et tyvetall informanter som representerer flere interessegrupper og myndighetsorganer om deres tro på og holdninger til slike prosjekter. Interessegruppene inkluderer energiselskaper, miljøorganisasjoner, frilufts- og fritidsorganisasjoner og vertskommuner.

Alle interessegruppene støtter ideen om at Norge bør kunne spille en viktig rolle i Europas bestrebelser om å redusere klimagassutslipp ved å tilby nødvendig balansekraft som kan supplere ustabil sol- og vindkraftproduksjon på kontinentet. Men de fleste stiller seg også tvilende til at dette kan bli mulig, spesielt på kort sikt.

Studien peker på at det mangler politiske vedtak, regulatoriske rammeverk, og ikke minst markedsmessige incitamenter for å få de kommersielle aktørene i gang. Europa vil uansett trenge langt mer balansekraft enn hva norske aktører kan tilby, så de er allerede i ferd med å utvikle alternativer basert på andre prinsipper, for eksempel gasskraft.

 

Tolv nye kraftstasjoner

I studien ser forskerne på et scenario som består av tolv nye kraftverk i Sør-Norge med en samlet effektkapasitet på 11 200 MW. Kraftverkene tenkes etablert med ny tunnel til oppstrøms magasin og til nedstrøms utløp i magasin eller fjord/sjø. Fem av kraftverkene (5 200 MW) er pumpekraftverk, mens resterende syv er effektverk (6 000 MW) som med ett unntak har utløp til fjord/sjø.

Den økte effektkapasiteten kommer i tillegg til dagens produksjon fra disse magasinene og ligger innenfor gjeldende bestemmelser om høyeste og laveste regulerte vannstand.

Ingen av de tolv kraftverkene vil gi hurtigere vannstandsendringer i magasinet enn 13-14 cm/time, noe som til og med er akseptabelt nivå med hensyn til strandingsfare for laks i elver. Ved å ta med flere case i Sør-Norge kan potensialet komme opp i 20.000 MW.

Rapporten har ikke analysert økonomien i de eventuelle pumpekraftprosjektene.

 

Les rapporten: Norwegian hydropower for large-scale electricity balancing needs

Kontaktpersoner:

Eivind Solvang

Atle Harby

 

Print

Nyhetsarkiv

Archive